Trafikkskoler får ofte telefoner på tidspunkt der ingen egentlig kan svare ordentlig.
De kommer mens læreren sitter i bilen med en elev, mens noen står midt i teoriundervisning, eller mens dagen allerede er delt opp i små tidsluker som ikke tåler så mange avbrudd.
Telefonene er heller ikke tilfeldige. Det er ofte elever eller foresatte som ringer for å spørre om ledige timer, pris, oppmøtested, oppkjøring eller endring av noe som allerede er satt opp. Mye av dette er helt vanlige henvendelser, men de kommer på tidspunkter der det er vanskelig å håndtere dem på en ryddig måte.
For trafikkskoler blir dette fort en del av driften, ikke bare et lite irritasjonsmoment. Hvis mange av telefonene kommer mens lærerne er ute og kjører, blir valget ofte det samme hver gang: enten avbryter man noe som allerede er i gang, eller så lar man være å svare og håper å ta det igjen senere.
Begge deler har en kostnad. Hvis man avbryter for mye, forsvinner flyten i undervisningen og konsentrasjonen i bilen. Hvis man ikke svarer, bygger det seg fort opp med små ting som må tas igjen etterpå, og noen av dem rekker å bli unødvendig vanskelige før noen får tak i kunden igjen.
Det gjelder særlig i denne typen virksomhet, fordi mye av det som ringes om egentlig er ganske enkelt. Folk vil bare ha et klart svar, eller vite at noen har fått beskjeden. Når det ikke skjer, føles det fort mer rotete enn det trenger å være.
Telefonhåndtering i en trafikkskole handler ofte mindre om å løse alt med én gang, og mer om at første del av henvendelsen blir tatt ordentlig: navn, nummer, hva det gjelder, hvilken elev det handler om, og om noe haster. Da blir resten lettere å følge opp når læreren er ferdig med timen eller kontoret får et ledig øyeblikk.